Alle innlegg

 

 

 

 

the gender pay gap

Selv om mange land har lovpålagt likelønn, er det fortsatt en prosentvis forskjell i gjennomsnittlig timelønn for menn og kvinner. Gjennomsnittslønnen for kvinnelige ansatte er generelt lavere enn for menn i alle land, i alle sektorer, for alle utdanningsnivåer og for alle aldersgrupper. Over hele verden tjener kvinner bare 77 øre per krone menn tjener.

I USA var det Equal Pay Day den 24. mars 2021. Den markerer hvor lenge kvinner i USA måtte jobbe for å få den samme lønnen som menn gjorde i 2020. I Canada ble dagen markert 7. april. I Storbritannia var 20. november 2020 den dagen kvinner sluttet å få lønn for året sammenlignet med menn. I EU ble dagen markert 10. november 2020.

I EU i 2019 hadde kvinner i heltidsstillinger i gjennomsnitt 14,1 prosent lavere timelønn enn menn. Den største forskjellen var i Estland med 21,7 prosent, og den laveste var i Luxembourg med 1,3 prosent. I Norge har vi et lønnsgap på 13,2%.

Kvinner som jobber heltid i USA, tjener 82 cent per dollar menn tjener. Forskjellen er enda større for fargede kvinner. I gjennomsnitt tjener en svart kvinne bare 63 cent per dollar en hvit ikke-spansk mann tjener. Med de økonomiske utfordringene i forbindelse med koronapandemien vil det ta 135 år å oppnå likhet i USA.
Globalt går prosessen svært sakte. Lønnsforskjellen mellom kjønn har endret seg minimalt det siste tiåret, og FN anslår at med dagens endringshastighet vil det ta mer enn 250 år å eliminere lønnsforskjellen.

Derfor tjener kvinner mindre enn menn

Det er mange teorier om lønnsforskjellen og hvorfor den ikke utjevnes. Enkelte data viser at avbrudd i karrieren i løpet av arbeidslivet bidrar til forskjellen. Det er større sannsynlighet for at kvinner tar pauser fra karrieren for å oppdra barn eller ta vare på eldre eller syke familiemedlemmer. Det betyr at når de kommer tilbake til jobb, har de sannsynligvis havnet lengre bak i køen når det gjelder forfremmelser og lønnsnivå.

I gjennomsnitt bruker kvinner færre timer på lønnet arbeid enn menn, men de bruker samtidig flere timer på ulønnet arbeid. Totalt har kvinner flere arbeidstimer per uke enn menn, noe som kan påvirke karrierevalgene. Det er større sannsynlighet for at kvinner jobber deltid enn at menn gjør det. Og deltidsarbeid, selv i samme stilling i samme yrke og sektor, har lavere timelønn og dårligere sosial beskyttelse og fordeler enn sammenlignbart heltidsarbeid. «Mødrestraffen» viser at arbeidende mødre får mindre betalt, og forskjellen øker proporsjonalt med antall barn.

Enkelte estimater viser at 30 prosent av den totale lønnsforskjellen mellom kjønn skyldes overrepresentasjon av kvinner i lavtlønnede yrker, inkludert helsevesen og utdanning, i motsetning til menn, som er overrepresentert i godt lønnede yrker, for eksempel vitenskap, teknologi og ingeniørfag.

En annen faktor er at det er mangel på kvinner i lederstillinger, spesielt på høyere nivåer. I USA er det syv ganger så mange mannlige ledere og mellomledere som det er kvinner. En studie fra McKinsey viser at for hver 100. mann som blir forfremmet i USA, er det bare 85 kvinner som avanserer i karrierestigen. I EU er bare 18 prosent av topplederne kvinner.

Når kvinner er ledere, har de en tendens til å være mer fokuserte på støttefunksjoner, for eksempel personale og økonomi, enn på mer strategiske roller. Det fører til lavere gjennomsnittslønn for kvinnelige ledere sammenlignet med mannlige ledere.

Diskriminering, stereotyper og implisitte forutinntatthet spiller også en rolle i lønnsforskjellen. Selv om det finnes en rekke objektive elementer som forklarer lønnsforskjellen mellom kjønn, har forskning vist at de ikke står bak hele forskjellen. Det kan finnes ukjente faktorer, men det kan også finnes aspekter av diskriminering på grunn av kjønn, slik at en jobb som utføres av en kvinne, oppfattes som mindre verdt enn en liknende jobb som utføres av en mann. Kjønnsdiskriminering finnes på alle nivåer hos arbeidsgivere, fra rekruttering til pensjon.

 

Fjerne lønnsforskjellen mellom kjønnene

I takt med at den offentlige oppfatningen fortsetter å påvirke bedrifter, kan lønnsforskjellen mellom kjønn reduseres. Organisasjoner jobber for åpenhet og likhet, og kundene svarer. På myndighetsnivå i USA har mer enn 40 statlige og lokale myndigheter innført forbud mot å innhente historisk lønnsinformasjon om jobbsøkere. Disse lovene skal bryte syklusen med lønnsforskjeller mellom kjønn, men de kan få en betydelig innvirkning på kvinner.

4. mars 2021 foreslo EU-kommisjonen et direktiv for åpenhet rundt lønn, med mål om å sikre at kvinner og menn får lik lønn for likt arbeid. Direktivet skal utvikle dagens lovgivning for likelønn i medlemslandene for å skape et mer enhetlig rammeverk. Hvis forslaget godkjennes av EU-parlamentet og Europarådet, får de ansatte rett til å sammenligne lønnsinformasjon, og alle bedrifter med mer enn 50 ansatte, må rapportere lønnsforskjeller mellom kjønn.

I tillegg til å overholde regelverket vil løsningen på lønnsforskjellen starte med en organisatorisk forpliktelse til likhet og rettferdighet. Det kan kreve en grundig vurdering av eksisterende praksis og å eliminere utdaterte forestillinger og systemer.

Likelønn representerer et positivt budskap om bedriften og hvordan den verdsetter de ansatte. Disse organisasjonene kan oppnå bedre lojalitet blant de ansatte, produktivitet og innovasjon. Likelønn handler ikke bare om moral. Det er også sunn praksis som fører til resultater både internt og i markedet.

Relaterte innlegg